Drentsche Patrijshond

Generelt:
Drentsche Patrijshond stammer opprinnelig fra provinsen Drenthe i Nederland. Man behøvde en allsidig hund som fungerte ved allroundjakt, men også som gårds -og familiehund. Jaktmarkene var ganske små og med tett terreng, og derfor krevde det at hunden holdt nær kontakt med sin fører. Denne rasetypiske egenskapen har blitt tatt vare på når rasen etterhvert har utviklet seg til å i jaktsammenheng nesten utelukkende fungere som en stående fuglehund.

Generelt er rasen kjærlig, intelligent, nysgjerrig, glad, full av energi og trofast.

Rasetypiske egenskaper:
Som jakthund er den aktiv, nysgjerrig og arbeidsvillig, men også noe selvstendig. Den holder seg nær sin fører (det vil si at den jakter innen skuddhold), og er hard mot seg selv (kaster seg gjennom tett buskas, tar seg gjennom sumpområder) og er myk i munnen (skader ikke viltet).
Som gårdshund er den våken og vokter uten å bjeffe for mye. Som familiehund omgås den gjerne mennesker, er snill med barn og aksepterer andre husdyr.

Hold og trening:
Selv om drenten regnes som en sosial og omgjengelig hund, er det som ved alle raser, viktig med sosialisering fra ung alder. Alle opplevelser med andre hunder og mennesker skal være positive og foregå i kontrollerte former. Den er mentalt voksen ved ca tre års alder.

En drent skal ikke trenes med tvang og hardhet. Den er fokusert på sin eier og liker å jobbe for belønning. Den lærer raskt, men lærer også uvaner like fort som gode vaner. Under oppveksten kan den være ganske så rampete, og det er viktig å være konsekvent.

Det er ikke en rase som egner seg til å stå ute alene. De er selskapelige hunder, som trives sammen med folk.

Aktiviteter som passer en drent er blant annet spor, søk, apport, svømming, turer i skog og fjell og lydighet. Det finnes også drenter som brukes i agility og som redningshund. De fungerer og godt til kløv og trekk. Det er en god potethund, som kan brukes til det meste, og som er tilfreds når den får lov til å bruke kropp og hode i forskjellige aktiviteter. Inne er den rolig og avslappet, såfremt den får tilstrekkelig aktivitet ute.

Kilde: Svensk Drentsche patrijshond klubb
IMG_3354
Nora 7 1/2 md

 

HELSE

Generelt kan man betrakte drenten som en frisk rase. Det er ingen stor forekomst av kroniske hudsykdommer, ørebetennelser og lignende, og heller ingen sykdommer forbundet med ekstrem anatomi.

Det er likevel visse arvelige sykdommer man bør ta hensyn til og være oppmerksom på i avlsarbeidet.

PRA (progressive retinal atrophy):

Hva er PRA?
PRA er betegnelsen på en gruppe sykdommer som angriper synscelIene i øynenes netthinner. Ved de fleste tilfellene av sykdommen blir hunden først nattblind, og deretter utvikles den gradvis til at hunden blir fullstendig blind. Sykdommen er ikke smertefull, og utviklingen kan ta fra et til flere år fra man merker symptomer på nattblindhet til hunden mister synet totalt.

PRA hos drentsche patrijshond: 
I 1971 ble det første tilfellet av PRA oppdaget i rasens hjemland (Nederland), og det ble startet en kraftig bekjempelse av sykdommen. Idag regnes ikke PRA lenger som et stort problem, men avlsdyr skal likevel øyelyses innen 12 måneder før parring. Hunder som ikke skal brukes i avl bør også øyelyses ved 1, 3 og 7 års alder for å ha oversikt og statistikk over helsesituasjonen. Avlsbasen er liten, og en spredning av PRA vil kunne gi store konsekvenser for rasen.

Informasjon og generelle avlsanbefalinger for PRA og andre arvelige øyesykdommer kan leses her.

HD (hofteleddsdysplasi):

Hva er HD?
HD er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten – og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD. Utviklingen skyldes en kombinasjon av arv og miljø, men det antas at en hund ikke kan utvikle sykdommen uten å være arvelig disponert – mens en hund som er arvelig disponert ikke nødvendig utvikler sykdommen.

HD og drentsche patrijshond:
HD ble oppdaget hos rasen på 70-tallet. Foreldredyr skal røntges, og følgende kombinasjoner er godtatt i Nederland:
A x A, A x B, A x C og B x B.

Annet:

  • Undersøkelse av sykdommer i albuene (AD-røntgen) foretas ikke rutinemessig i Nederland, men i Sverige er 10 hunder (tall fra desember 07) undersøkt, hvorav samtlige er røntget fri uten anmerkninger.
  • Andre sykdommer og abnormiteter som forekommer, dog sjeldent hos rasen, er blødersykdom, epilepsi, entropion, hypothyroidisme, kryptorchisme, samt mangel av visse tenner.

RASESTANDARD:

Opprinnelsesland/hjemland: Nederland

Helhetsinntrykk: rektangulær, velproporsjonert, tørr og muskuløs. Kroppen utviser styrke og egenskap til å oppnå tilstrekkelig hurtighet for en fuglehund. Ganske tørt, kileformet snute som er litt kortere enn skallelengden, ikke hengende lepper. Selv om pelsen ikke er særlig lang på kroppen, virker den lang pga at hunden skal være velpelset på ører og hale, ha noe kraftigere pels på hals og bryst samt beheng på ører, faner på for- og bakben, og særlig rikelig pels på halen.

Viktige proporsjoner: Lett rektangulær. Snutepartiet noe kortere enn skallen.

Adferd/temperament: Ideell jakthund i all slags terreng. Jakter innen skuddhold, holder kontakt med jegeren. Karakteristisk sirkulerende halebevegelse under søk. Vil vente på jegeren når den nærmer seg byttet, Tar det for lang tid vil den se seg tilbake etter denne. Jakter all slags vilt på marken og i vann. Meget god apportør og finner tapt vilt. Disse egenskaper er nedarvet, derfor trenger den liten trening. Lojal, intelligent, med god sosial trening og oppvekst gjør den til en skattet familiehund.

Hode:
Skalle: Ganske bred og bare lett hvelvet. Langs midtlinjen er knapt synlig fure fra den  grunne stoppen halvveis til moderat utviklet nakkeknøl.
Stopp: Sett i profil og forfra, skråner skallen gradvis mot snutepartiet. Kinnene går gradvis over i snutepartiet. Velutviklete øyebrynsbuer.
Nesebrusk: Velutviklet, brun. Godt åpne nesebor.
Snuteparti: Kileformet, litt kortere enn skallen. Stump uten å virke
avkuttet under øynene. Neseryggen bred, verken nedsenket
eller hvelvet. En svak kurve oppover bak nesebrusken tillatt.
Romernese er en grov feil.
Lepper: Tynne, stramme.
kjever/tenner: Kraftige og velansatte tenner. Saksebitt.
Kinn: Moderat utviklet.
Øyne: Bredt ansatte, verken utstående eller innsunkne. Moderat
store, ovalformet. Vennlig og intelligent uttrykk. Ravfargete
ønskelig, verken mørke eller lyse (rovfugløyne). Stramme
øyelokksrender.
Ører: Ikke tunge. Høyt ansatte, henger tett inntil hodet uten fold helt
fra ansatsen. Rekker tre fingerbredder fra snutespissen når
de trekkes forover. Brede ved ansatsen, runde ørespisser,
men spissere enn ørene til langhåret vorsteher. Utsiden
dekket med mye bølget, men ikke krøllet, pels, innsidens kant
skal ha rikelig beheng.

Hals: Kraftig, middels lang, heller kort enn lang. Danner en myk
linje mellom hode og kropp. Ikke ønskelig med en lengre hals
som ser elegant ut og mangler kraft. Løs halshud utypisk for
denne tørre, senete hunden og tillates ikke.

Forlemmer:
Skulder:  
Lang, skråstilt, velvinklet mot overarmen. Godt tilliggende,
sett forfra ligger godt inntil kroppen slik at forlemmene virker
harmoniske og tørre.
Overarm: Lang, velvinklet mot skulderbladet og underarmen.
Albue: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid for ikke å hindre
bevegelsene.
Underarm: Rett, muskuløs.
Håndrot: Kraftige, god benstamme.
Mellomhånd: Verken inn- eller utoverdreid, lett skråstilt for å gi elastisk
fjæring.
Poter: Runde eller ovale, godt sluttede, hvelvede, kraftige tær og
sterke tredeputer.

Kropp: Kraftig, middels lang, ikke for kort, gir sammen med
velvinklete for- og bakben inntrykk av å være langstrakt.
Overlinje: En myk linje fra den moderat lange halsen til en rett rygg og
lend og det lett fallende krysset.
Lend: Kraftig og muskuløs.
Kryss: Bredt og langt, lett fallende.
Bryst: Dypt, rekker til albuene og ganske bredt fram. Et smalt bryst
som ikke rekker til albuene meget uønsket. Lang brystkasse,
velutviklete bakre ribben. Godt hvelvet, ikke flat eller
tønneformet.
Underlinje/buk: Lett opptrukket.

Hale: Ikke kupert. Ganske høyt ansatt. Rekker til haseleddet. Den
øverste halvdelen bæres hengende, den nedre delen i en
svak bue oppover. Under bevegelse bæres vannrett med
spissen i en svak bue oppover. Under søk beveges halen
rasekarakteristisk i en sirkel, spesielt når hunden får teft.
Bæres aldri over ryggen. Den rikelige fanen avtar mot
spissen.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk:
Velutviklede, brede, meget muskuløse. Bekken, lår og
underlår velvinklet mot hverandre. Sett bakfra verken for
tettstilte eller for bredstilte, absolutt parallelle.
Haser: Lavt plasserte.
Mellomfot: Kort, verken inn- eller utoverdreid.
Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Jordvinnende, harmoniske med god steglengde og fraspark.
Verken trang eller bred i trav. Verken haser eller albue
utoverdreide. Tendens til snoring når hastigheten øker.

Pels:
Hårlag:
Tett, dekker kroppen godt, ikke krøllet. Pelsen ikke lang, men
gir et slikt inntrykk da den er i varierende lengde på kroppen.
Lengre pels på hals og forbryst, på ørene langt beheng som
foretrekkes bølget. Beheng på ørene, baksiden av for- og
bakben samt bak på lårene. Bølget pels foretrekkes bak inkl.
halen. Bortsett fra haleroten er halen godt dekket på alle
sider av lang pels, gradvis kortere mot spissen.
Farge: Hvit med brune tegninger, mer eller uten flekker. Mindre
ønskelig en blanding av brune og hvite hår, med eller uten
tegninger. Mantel mindre ønskelig. Brune ører, som hårene
rundt øynene.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 58 – 63 cm, Tisper: 55 – 60 cm. En eller to cm mer akseptert dersom hunden er velproporsjonert.

Kommentarer til standarden:
Farge: En mer korrekt og direkte oversettelse fra den Nederlandske standarden vil være: “Hvit med brune plater, med eller uten prikker. Hunder med en tydelig skimmelfarge (blanding av brune og hvite hår) med eller uten plater er uønsket” (som man ser på for eksempel vorsteh)
Pels: Pelsens kvalitet anses som viktigere enn pelsens lengde.
Øyenfarge: Øynene skal hverken være for lyse eller for mørke, men det er vanlig at de er litt for lyse. Det er verdt å merke seg at øyenfargen mørkner frem til 3-4 måneders alderen.
Bevegegelser: Ved snoring ved økt hastighet menes det at bakpotene plasseres nærmere midten.

IMG_3403
Nora 7 1/2 måned

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *